Mer samspill i fase 2

Totalentrepriser og “samspillsmodell” er aktuelt for byggefase 2. Helsebyggs leder Johan Arnt Vatnan ønsker en mer effektiv gjennomføring og høyere kvalitet.

– Vi vil vurdere hele gjennomføringsmodellen. I stedet for en rekke entrepriser, vil vi se på muligheten for én eller flere totalentrepriser, sier Vatnan til Adresseavisen.

– Jeg har tro på en samspillmodell der entreprenør og utbygger har felles mål. I stedet for at Helsebygg prosjekterer og entreprenøren kommer inn etterpå, er det sterkt ønskelig at entreprenøren trekkes inn i prosjekteringen. På den måten blir entreprenøren ansvarliggjort og prosjekteringen drar nytte av entreprenørens produksjonskompetanse.

Vatnan mener at entreprenørene har mye å lære:
– Produktiviteten og effektiviteten i byggebransjen har stått stille, og delvis gått tilbake, de senere årene. Ting må endres, og jeg tror andre gjennomføringsmodeller vil øke konkurransekraften. Helsebygg ønsker at de kreative får gjennomslag og at ting ikke bare gjøres på den gamle måten.

Etter erfaringene med muggsopp i Kvinne-barnsenteret kommer Helsebygg Midt-Norge i fremtiden til å sikre seg bedre i kontraktene, og legge enda mer vekt på gode løsninger i forhold til fukt. Det gjelder både selve konstruksjonen av byggene, og forholdene under byggeprosessen.

– Blir det krav om at byggene skal tildekkes?
– Vi vil i alle fall kreve mer konkrete løsninger, sier Vatnan. Tallet er ikke klart, men direktøren antyder at kostnadene for mugg- og fuktproblemene vil beløpe seg til to – tre millioner kroner.

Ifølge Helsebygg er skadene noe mindre enn først antatt. Gipsplater i første etasje og brannisolasjon opp til og med tredje etasje skiftes ut. Utskiftene vil ta et par måneder, men byggherren regner ikke med forsinkelser i fremdriften

Helsebygg Midt-Norge og Reinertsen Entreprenør diskuterer fortsatt om hvem som skal ta regninga etter at det ble oppdaget muggsopp og nedfuktet brannisolasjon i Kvinne-barnsenteret.

Uheldig ruteknuser vant tusen kroner

Maskinkjøreren hadde hell i uhell da han ble trukket ut som vinner av Helsebyggs marstrekning av RUH-skjema – rapport om uønsket hendelse. Hvor han kommer fra? Hell, naturligvis!
Edvin Moen fra Reinertsen Anlegg styrte en hjullaster som knuste noen glassruter på sørfløya av Nevrosenteret for en måned siden. Uhellet skjedde da han skulle rygge for å parkere utstyr på det trange byggeområdet. Heldigvis ble ingen personer skadet. Han meldte inn skaden via RUH-skjema – rapport om uønsket hendelse, og i går ble han belønnet med månedens premie på 1000 kroner.

Flere ganger har Edvin Moen rapportert inn uønskede hendelser ved byggeplassen.

– Sånt skal egentlig ikke skje. Men en vet aldri når uhellet er ute, så føre var-prinsippet er viktig. Jeg melder fra for min egen sikkerhet også. Dette er en viktig holdning for å bevare sikkerheten på byggeplassen, mener han.

Han begynte på Kvinne barn-senteret i høst, og gikk over til Nevrosenteret for et par måneder siden. Jobben i Reinertsen Anlegg er han storfornøyd med. Der jobber han som grunnarbeider og maskinkjører på 6. året. Han har allerede bestemt seg for hva pengene skal brukes til.

– Men det får bli en hemmelighet, sier han lurt.

Satsing på helse, miljø og sikkerhet gjennomsyrer hele prosjektet. Alle ansatte og innleide i Helsebygg deltar på HMS-kurs. RUH-skjemaene deles ut til alle ved byggeplassen.

– Poenget er å fjerne uønskede situasjoner. Den som varsler, skal få rask tilbakemelding på at noe skjer, og at det nytter å si fra, sier Tommy Sletta, som er Helsebyggs LO-representant. Han deler gladelig ut priser til samvittighetsfulle varslere.

I mars og april belønnes alle som leverer RUH-skjema med flaxlodd.

Hvor er hva på sykehuset?

Det skal bli enklere å finne fram på sykehusområdet. Helsebygg monterer nytt orienteringskart for tredje gang på drøyt ett år.

For de som har problemer med å finne frem på sykehusområdet, kan det lønne seg å stikke innom infobua i Olav Kyrres gate.

På veggen til infobua henger det stort kart over hele området. Der får du oversikt over plasseringen av medisinske og tekniske avdelinger. Og naturligvis byggeplassene. Kartet deles også ut ved henvendelse i luka.

Tirsdag ble det oppdaterte kartet montert på infobua.

Politikontroll på brua

Politiet reagerte med solide bøter under en intensiv brukontroll mandag morgen.

Dagens to timers kontroll fra klokka åtte avslørte nok en gang mye ulovlig kjøring på brua mellom Marienborg og sykehuset. Privatbiler har absolutt forbud på brua, og brudd på bestemmelsene straffes med bøter på 3 200 kroner.

Kontrollen ble gjennomført på sykehussiden av brua med både uniformerte og sivile biler. Polibetjent Eivind Midtflå (t.h.) ved Sør-Trøndelag politidistrikt sier at resultatet er skuffende.
– Nesten alle bøtlagte unnskyldte seg med dårlig tid og viktige sykehusærend. Bare en av bilistene som ble stanset, oppga at han ikke var klar over kjøreforbudet, sier Midtflå.

Ceciliebrua over Nidelva ble åpnet for tre år siden og er en viktig del av utviklingsplanen for det nye universitetssykehuset i Trondheim.

Dette er en gang- og sykkelbru som også er åpen for ambulanser, kollektivtransport (buss og drosje), samt sykehusets biler og anleggskjøretøy med spesiell tillatelse. En viktig del av dagens politiaksjon var å kontrollere at disse tillatelsene var i orden. På dette punktet er politiet tilfreds med resultatet.

Samarbeid Helsebygg – Nye Ahus

Nye Ahus og Helsebygg ønsker samarbeid for å styrke begge sykehusprosjektene.

– Når det drives to store norske sykehusprosjekt samtidig, er det naturlig at vi møtes for kompetanse- og erfaringsutveksling, sier administrende direktør i Nye Ahus Bjørn Sund. Han legger ikke skjul på at intensjonen er å spare tid og penger for helsenorge generelt og Nye Ahus spesielt.

– Prosjektene ligger slik i tid at Nye Ahus kan dra nytte av erfaringene som Helsebygg har gjort i fase 1, vi kan få nyttige impulser til byggfase 2, mener Helsebyggs leder Johan Arnt Vatnan.

De to lederne er enige om at prosjektene har mye å gi hverandre i forhold til temaer som organisasjonsform, kontraktformer og regelverk. Men også på løsninger innen logistikk og IKT.

Helseministeren tok første spadestikk ved Nye Ahus 1. mars. Prosjektet skal gå fram til 2008. Se hjemmesidene her.

Konge på avfallshaugen

Utbyggerne på Øya får ros for god avfallshåndtering. Innen kildesortering og gjenvinning ligger sykehusprosjektet langt foran det som er vanlig i byggebransjen.

Etter et drøyt ett års bygging av tre store sentra, viser tall fra Interconsult-Norsas at bare rundt ti prosent av bygningsavfallet havner på søppelfyllinga til såkalt deponi. Alt annet avfall gjenvinnes i en eller annen form. I råbyggfasen gjelder dette særlig metall og tre, samt en del plast og papp.
I bygningsindustrien ellers går i gjennomsnitt ca. 45 prosent av avfallet til gjenvinning. Det øvrige blir kastet i lovlige eller ulovlige former. Bransjen har som ambisjon å få kontroll over alt avfall. Målet er at innen utgangen av 2005 skal minst 70 prosent av alt bygningsavfall gjenvinnes. 30 prosent må forsvarlig deponeres.

  • Sammenliknet med disse tallene, går avfallsarbeidet på Øya svært bra. Og det som gjøres her blir lagt merke til i byggebransjen, sier miljørådgiver Øivind Spjøtvold i Interconsult- Norsas. Spjøtvold har fulgt sykehusprosjektet i mange år og mener Helsebygg og entreprenørene nå høster fruktene av systematisk og målrettet miljøarbeid.
  • Men dette positive resultatet må ikke føre til at det slakkes av på kravene. I Helsebyggs miljøplaner er avfallshåndtering et satsingsområdet. Det er heller ingen tvil om at arbeidet på dette feltet er fornuftig, både miljømessig og bedriftsøkonomisk, sier Spjøtvold.

Hver eneste gulvkvadratmeter som bygges i det nye sykehuset fører til at det oppstår ca tretti kilo avfall. Aktiv kildesortering gir mulighet for en besparelse på 1,3 millioner kroner i første byggefase, ifølge utregninger fra Interconsult-Norsas.
Avfall er altså langt mer enn ”søppel”. God avfallshåndtering lønner seg også fordi det blir stadig dyrere å bruke søppelfyllinga på den gamle måten (over 1200 kroner pr. tonn).

På alle byggeplassene på Øya står det derfor fire store containere som samler følgende avfallstyper: metall, tre, blandet avfall og miljøskadelig avfall. Dette blir så tatt hånd om avfallsfirmaer som sørger for gjenvinning, eventuelt ombruk eller forsvarlig deponi.

Enkelte entreprenører innvender at avfallsarbeidet tar både plass og tid, og begge deler kan være rett i snever forstand. Men her handler det om rutiner og ikke minst holdninger, sier miljørådgiver Øivind Spjøtvold. Spjøtvold understreker også at selv om man hittil har oppnådd gode resultater, så er det fortsatt gode muligheter til å bli enda bedre innen sortering og gjenvinning av bygningsavfall.